Det ble så stille.
I går, da jeg forsto at han var reist.
Når jeg tenker på det i dag omsluttes jeg fortsatt av stillhet.
Vi sier om noen som dør at de går ut av tiden.
Det kjennes virkelig sånn ut med Joralf Gjerstad.
Et tidløst rom, som bare ér.
Når jeg tenker på ham transporteres jeg umiddelbart til det stedet hvor han ligger, som om jeg står vakt. Stille, i dyp respekt for et liv levd med kjærlighet og gode gjerninger.
Jeg står gjerne æresvakt for deg.
Dyp takknemlighet fyller meg, og så mange andre, over kraften du tillot å strømme gjennom deg til alle som trengte det.
Jeg tror du har sådd mange frø her på jorden. Velsignelser som sprer seg, som ringer i vann, ut fra Snåsa, ut i verden.
Inn i oss.
Dypere og dypere.
Kjærligheten åpner oss sånn at kraften kan strømme, også i oss.
Det kan gjøre vondt, når hjertet brekkes åpent. Men det er nødvendig.
Og med din mildhet og styrke viste du oss kjærlighetens paradoks: kraftfull og varsom, øyeblikksnær og evig. 🌹
Jeg lyser fred over Joralf Gjerstads minne ❤️
