Er det bra for meg, sier du? Ja, da gjør jeg noe annet, jeg 🤓

Hva er det som gjør at vi ikke gjør det vi vet er bra for oss? Som for eksempel å få nok søvn. Spise mer grønnsaker. Ikke drikke for mye. Ikke handle på tom mage. Altså, til og med Paulus skrev om det: "Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." Why?

Og så har du det rareste av alt, at når vi ser på andre, DA husker vi plutselig alt sammen. I samtale med venninner, foreldre, barn (særlig barn) eller vilt fremmede, da vet vi. Hva som er sunt og lurt og best og bra. Se bare på kommentarfeltene på sosiale medier. Det er en egen dimensjon hvor det man selv skulle gjort plutselig står glassklart for en. "Du burde trene, ass!" Eller: "Gode rutiner er så viktig! Hjerte hjerte" "Har du prøvd å lage din egen yoghurt? Kjempeenkelt, og såå sunt!" "Husk å alltid drikke ett glass vann for hvert vinglass!"

Og til de vi er glad i: "Ta vare på deg selv!" Eller: "Du burde legge deg nå så du får nok søvn". Oh, come on. Når vi kommer til oss selv igjen er det liksom borte vekk. Blackout. Vi svarer: "Jeg skal bare..." Eller: "Ja, jeg vet det, men..." "Jeg skal begynne på mandag." "Jeg skal ta fri når bare dette prosjektet er ferdig." "Meditere? Ja... jeg gjorde det for noen uker siden.." GUIDEN MIN SVARER Jeg får noe jeg håper er en lys idé, om å snakke med en av mine guider for å prøve å få noe svar på dette mysteriet. Jeg: Hvorfor har vi mennesker ofte motstand mot å gjøre det vi vet er bra for oss? Guide: Dere blir fanget i en loop. Hjernen sender det samme signalet om og om igjen, og så går dere på autopilot og gjør det samme. Selv om det ikke er bra for dere. Jo flere ganger det skjer, jo mer fanget blir dere.

Jeg: Kan du si litt mer om den loopen? Guide: Det er en trygghetsgreie. Hjernen er programmert til å holde dere trygge. Så når den sender sterke signaler om noe, føles det tryggest å følge dem. Det skjer instinktivt. Loopen dannes ved at dere utfører en handling som gjør at dere opplever lindring fra frykt og usikkerhet, og hjernen tenker: glimrende! Dette må vi gjøre flere ganger! Jeg: Seriøst? Men hva kan vi gjøre for å komme ut av det? Guide: Heve frekvensen deres. Meditasjon, bevegelse og noen former for trening, mantraer, frisk luft, kaldt vann, et eller annet som bryter rutinene. Gi kroppen et sjokk, så den ristes ut av vanene. Da kan dere bruke det øyeblikket til å gjøre noe som er bra. Og hemmeligheten ligger i å nyte det med alle sanser. Maksimere sanseinntrykkene i opplevelsen. Da vil dere ønske å oppleve det igjen. Og igjen. Og så kan dere bygge nye vaner som er drevet av en positiv loop. Jeg: Så vi må lure hjernen? Guide: Ja. Eller heve frekvensen (hun smiler). Det vil hjelpe om dere ser dere selv som energivesener. Anerkjenner at dere er multidimensjonale skapninger som egentlig kan skape hva som helst innenfor naturlovene i universet. Dere spiller så små (hun er medfølende i stemmen). Hvorfor skal dere holde på å gå i ring og bryte dere selv ned? Jeg: ... Guide: Når dere kommer i kontakt med kjærligheten i dere selv, og virkelig elsker dere selv og alt rundt dere, så skifter perspektivet. Hva som er viktig blir forandret. Dere blir oppfylt av kjærlighet, og får ikke så mye fokus på "dumme ting". (hun smiler) Frykten blir mindre, og da får de automatiske tankene mindre makt over dere. Jeg: Hvordan kan jeg åpne for kontakten med kjærligheten? Guide: Fokuser på hjertet og se for deg at det åpner seg. Inni hjertet er det en herlig, velduftende rød rose som folder seg ut. Fokuser på dette gang på gang. Om igjen og om igjen. Kjenn at dere åpner hjertet og tillater guddommelig kjærlighet å fylle hjertet og strømme ut fra hjertet deres, til hele kroppen og sinnet ditt. Tenk på det. Se det for dere. Magi vil skje (hun blunker).

Jeg: Det høres fint ut...men er det flere ting vi kan gjøre? Guide: Be om hjelp. Be oss om hjelp oftere. Vi kan hjelpe deg på måter du nesten ikke kan forstå. Både indre og ytre endringer. Vi er mange som er rundt deg, og vi har forskjellige gaver og kvaliteter. Vi kan skreddersy et opplegg for deg. Men du må be om hjelp. Jeg: Skjønner. Det skal jeg gjøre mer av. Men du? Guide: Ja? Jeg: Vil du si at det er en biologisk greie, dette her? Guide: Dere tenker på biologi som noe avstengt, som kun den fysiske kroppen, minus følelser, tanker og sjel osv. Det er ikke helt sånn det fungerer. Bio = liv. Så ja, det er et biologisk fenomen, men vi ser det som at dere er sultefôret på det viktigste, nemlig sjelen og ånden deres. Åpne døren for det spirituelle aspektet av dere selv, og det dere kaller biologien får ny fart på seg! Da har dere tilgang til krefter som er mye større enn dere kan forestille dere nå. Alt handler om å se at dere er større enn dere tror. Med mer kapasitet enn dere kan drømme om. (hun smiler så øynene glitrer) Jeg: Stort tema, dette her. Er det noe mer du synes jeg skal skrive som avslutning til de som leser bloggen? Guide: Vi er her for dere. Vi er deres hjelpere, guider, engler, you name it. Bruk oss. Be om det utroligste. I teamet deres er det så mange forskjellige ressurser, så noen kan hjelpe med hvert eneste spørsmål dere har. Det er ikke sikkert dere merker det med en gang. Men vi er her for å gjøre livet deres enklere og mindre ensomt. Denne rare ensomheten dere opplever her på jorden. Den er ganske unik for jorden i universet. Ingen bevisst tankeoverføring, ingen umiddelbar berøring av energi, ingen umiddelbar forflytning av materie, og sterke opplevelser av smertefulle ting. Vi ser dere, og dere er sterke og modige mennesker som går gjennom en utrolig opplevelse som dere kaller livet. Vi vil at dere skal kunne blomstre, mens dere er her på jorden. Vi er et team, og vi ønsker team work. Reach out. I det hun strekker hånden ut mot meg ser jeg, i en brøkdel av et sekund, tusenvis av guider og engler over hele jorden som gjør det samme til sine mennesker. Kanskje var det akkurat din guide som strakte ut hånden til deg samtidig. Jeg tror det.