Glimt fra livet på den andre siden

Kontakt med den andre siden gir unike og ofte spennende opplevelser. Her kommer noen glimt fra forrige uke. Tre ulike måter den andre siden gjør seg gjeldende på. PS. Historiene er endret og totalt anonymisert.


REN FYSIKK



-- Jeg vil gjerne ha kontakt med søsteren min, sier han.

-- Men jeg vet ikke om det går an.

-- La oss forsøke, svarer jeg.

En kvinnelig skikkelse trer frem for mitt indre blikk, til venstre for mannen som er hos meg.

-- Nå tror jeg vi har henne her, sier jeg.

-- Hun har på seg blå klær, og hun vil gjerne snakke med deg.

Mannen bekrefter at søsteren ofte gikk kledd i blått. Han forteller at de hadde diskusjoner om livet etter døden. Han var åpen for at det var noe mer, mens hun kategorisk hevdet at døden var slutten og ferdig med det.

-- Spør henne hva hun tenker om det nå, sier han spent.

-- Det var som du trodde, sier søsteren gjennom meg.

Han ler.

-- Så jeg fikk rett?

-- Ja... men det er ren fysikk! legger hun til, gjennom meg.

-- Hva da, ren fysikk?

Jeg er like spent som broren hennes på hva hun vil svare.

-- Vi er energi som transformeres til en annen form. Det er ren fysikk! Vibrasjoner og frekvenser, fortsetter søsteren.

Mannen og jeg snakker litt sammen om dette, begge synes vi det er spennende å få dette innblikket i hvordan hun opplever livet på den andre siden. Han kan fortelle at hun var vitenskapelig anlagt. Vi smiler begge over at denne vitenskapelige tilnærmingen fortsetter også i etter-livet. De snakker videre sammen, og får utvekslet noen ting som er viktige for dem begge. Det er så fint og hjertevarmende å være vitne til at de får ha kontakt på denne måten.


ENERGIUTVEKSLING


Morgenen etter sitter jeg på en kafé med en kopp te og en notatbok. I det jeg setter pennen til papiret, merker jeg nærværet av noen fra den usynlige verden. Når jeg fokuserer kan jeg merke at det er en mannlig høyalv*. Jeg gjenkjenner ham som en jeg har møtt en del ganger før. Nå står han en meter fra bordet mitt på den travle kafeen. Jeg legger pennen ned.

-- Hva har du på hjertet?

Han svarer ikke umiddelbart. Jeg fornemmer det sterke lyset fra brystet hans.

Han blir stående, her ved siden av kafebordet, og jeg merker energiutvekslingen mellom oss. Jeg hører min egen stemme inne i hodet mitt lage lyder på et språk jeg, Therese, ikke kan. Og han svarer uten ord. Utenfor vinduet haster folk av, gårde. Og her inne er det som om tiden står stille. Når han til slutt snur seg og går forsvinner han inn i skogen. Så ser jeg bare de vanlige omgivelsene på kafeen igjen. Til neste gang, bror.


FORLØSNING AV KRAFT



En kvinne, la oss kalle henne Anne, forteller i en videosamtale at hun føler hun blir plaget av noe hun ikke forstår. Kan det være noe fra et tidligere liv? Jeg tuner meg inn og får inn bildet av en kvinne.

Omgivelsene er ikke fra 2022, det er helt sikkert. Kvinnen fra den gangen opplever en voldsom hendelse, og hun reagerer naturlig nok med sterke følelser. Gjennom en healingprosess er jeg vitne til hennes smerte, frykt, raseri og sorg, mens jeg formidler hva som skjer til Anne. Og plutselig, som ved et trylleslag, er kvinnen fornøyd. Prosessen er ferdig. Hun er blitt sett, og hørt. Hun puster ut, og jeg ser energien fra dette sjeleaspektet -- for det er dét jeg opplever at det er -- beveger seg lyst og lett mot Anne.

-- Nå kommer denne kraften tilbake til deg, sier jeg rolig, mens jeg holder hendene ut mot sjeleaspektet og bekrefter at all overflødig energi, alt gammelt kan gå opp i lyset. Healingen strømmer. Anne sitter med lukkede øyne. Hun forteller at hun opplevde en sterk fysisk varme, og viser meg at hun er helt svett -- det er blitt flekker på T-skjorten. Når jeg takker for samtalen smiler hun varmt og har roser i kinnene. Jeg regner med at hun vil føle på fornyet kraft i dagene som kommer.



* Høyalvene kalles også sidhe, og er, i motsetning til de små alvene vi er vant til å se i Disney, høye som oss mennesker, eller høyere. De ligner på alvene Tolkien har skapt i sitt univers (han var nok inspirert av mange ting, den mannen..:). Historien forteller at vi, høyalvene og menneskene, er som søsken å regne. Vi var étt folk en gang for lenge siden, og valgte ulike retninger. Vi mennesker gikk lenger og lenger inn i inkarnasjonssyklusen, mens alvene forlot vår sfære og skjulte seg. De er tett knyttet til naturen, og har sterk kjærlighet for den.






15 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle