top of page

Skal vi løfte eller skal vi trykke ned? -- en samtale med Anne Lise



INTRODUKSJON

Anne Lise har vært healinglærer gjennom mange år, og har en hel SKARE med "avleggere", inkludert undertegnede. Hun har vært leder i Det Norske Healerforbund, og drev lenge egen krystall- og steinbutikk på Youngstorget. I den siste tiden har hun hatt helseutfordringer etter et slag som rammet henne på en reise til Spania. Etter at vi hadde snakket sammen en stund (og ledd en del) tenkte jeg at kanskje flere enn meg kan ha bruk for "en dose Anne Lise" i disse dager. Så jeg spurte om lov til å dele noe av det vi snakket om! Og her kommer det:


OM TID OG ENDRING

"Jeg føler at tiden går sakte og fort på én gang. På én måte så raser tiden av gårde, og på en annen måte så går det veldig sakte. Vi er i nuet. Vi er her og nå. Samtidig som alt endrer seg, så er det ikke noe som egentlig endrer seg.


Kjernen er der -- og når noe forandrer seg, så er det bare ting som ligger utenfor kjernen. Som årstider som kommer og går, men verden er den samme.

Vi bare ér, sånn som det alltid har vært. Det er bare det ytre som skifter."


OM KRIG OG BEVISSTGJØRING

"Krig og alt dette vi ser i verden i dag er en utrensing og en bevisstgjøring. Ingenting kan bli stabilt uten at det har vært ustabilt.


Putin viser oss hva galskap er. Det er ingen andre her på jorda som viser galskap så tydelig som ham. Og når vi mennesker ser det, så forstår vi mer. Og det må jo hjelpe oss til å endre på vår egen galskap. Han er jo en transformator, rett og slett.


Og Zelensky -- han er jo en engel på jord. Han når inn til alle. Bortsett fra de som er gale, selvfølgelig. Og de er det jo ingen som når inn til."

Her ler hun godt.


-- Hva tenker du om situasjonen i Israel og Gaza..., spør jeg.


Anne Lise fortsetter alvorlig. "Israel går på en skikkelig blemme nå. Du kan ikke være en overgriper uten at det skjer noe. Israel henger jo enda fast i konsentrasjonsleirene. Det trengs en bearbeiding i den israelske kollektive forståelsen.


Jeg har egentlig tro på at verden blir bedre.

Om det blir verre før det blir bedre, det vet jeg ikke."



ENTEN-ELLER

"Framover blir det enten-eller med oss alle. Det er ikke noe rett fram lenger. Vi kommer til et skille, og så må vi velge, høyre eller venstre." Hun gestikulerer.


"Hvem er jeg, og hvem vil jeg være?

Vil jeg være en som løfter, eller vil jeg være en som presser folk ned?


Vi trenger ikke være mer enn den vi ér for å løfte.

Det holder faktisk å smile til noen på gata. Det er ikke verre enn det.


Og, det er akkurat som om vi blir løftet opp i denne tiden.

Krig, fattigdom og faenskap --- når vi ser galskapen, så blir vi løftet opp i en annen forståelse. Av hva som er rett og vrangt, godt og ondt og så videre.


Og da er vi der igjen:

Vil du velge å være det som er positivt, eller det som er negativt?

Det gjelder på alle plan. Alle aldre, alle personer.


Jeg tror vi må ta valg.

Løfte eller trykke ned?


Og det er mange måter å løfte på. Smilet i trappa, si noen hyggelige ord. "Så koselig å se deg." Det er ikke vanskeligere. Det er så lite som skal til."



NABOER OG VALG

"I tredje etasje i blokka mi bor det noen som nettopp har fått en hund. Og jeg tenker på at jeg satt i styret for noen år siden og stemte for at folk skulle kunne ha hund her. Når han bjeffer mye, så tenker jeg -- nå kan jeg bli irritert. Men samtidig kjenner jeg sånn glede over at den hunden har det helt topp! Og de som eier den er så glad for å ha fått seg hund.

Sånne valg.

Skal jeg irritere meg eller skal jeg glede meg over det som er bra?



Og dama i etasjen over meg, som støvsuger til alle døgnets tider.

Jeg kjenner jo på irritasjon. Men så tenker jeg: Stakkars menneske. At du har det så ille at du må finne på å støvsuge tre ganger om dagen. Det er ikke så greit. Så hvis det hjelper er jo det kjempefint!" Anne Lise smiler strålende.


KLARHET I KAOS

"Når vi er i en forandring, så husk på at det går frem og tilbake.

Det går litt frem, så litt tilbake igjen.

Inn og ut av det nye, litt tilbake i det gamle.

Det går sånn en stund, før skiftet kan skje.


Det må skje en endring, men før en endring er det alltid kaos.


Hjerneslaget som jeg fikk førte meg inn i kaos. Men det er også mange ting som har falt på plass. Relasjoner. Hvem jeg skal ha kontakt med. Hva er viktig for meg, resten av livet?


Jeg vil omgi meg med folk som ikke tapper meg for energi.

Det tror jeg er viktig nå. De som bidrar negativt har vi ikke bruk for.

Vi må gjøre opp status, på en måte.

Hvem vil jeg omgi meg med?

Hvem er jeg -- her og nå.


For meg betyr det hele verden at mitt autistiske barnebarn med ADHD plutselig ser meg på gata og kommer bort og faller om halsen på meg, gir meg en klem.

Noen er der for meg."


ANNERLEDES, MEN ALDRI NOE GÆRN'T I DET

"Jeg er glad for at jeg fant reiki den gangen", sier Anne Lise, og jeg nikker takknemlig og utbryter:

-- Så bra at du torde å følge den veien! Tenk på ALLE oss som hadde gått glipp av det om du ikke hadde startet opp som healer og begynt å undervise!


"Ja." Hun blir tankefull. "Jeg har alltid følt meg annerledes, men jeg har aldri følt at det var gærn't. Det er ok å være den du er, enten du er 3 år eller 90 år. Og så står jeg bare til ansvar for meg selv. Og dem som ikke synes at jeg er noe å samle på, det driter jeg tynt i. Ha'kke no' bruk for det." Hun flirer.


TAKKNEMLIGHET

"Og så tror jeg det er viktig å være takknemlig. For det man har vært, blitt, fått, bidratt til. Har jeg bidratt med noe positivt er det bra, og har jeg bidratt med noe negativt, som har ført til en endring for den det gjaldt, så er jo det topp!" Her flirer hun igjen.



"Det eneste jeg ønsker for meg selv er at jeg skal kunne ha det bra -- uansett hvordan jeg har det. Skjønner du hva jeg mener?"


❤❤❤




61 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page