For noen år siden besøkte jeg en eldre villa i Oslo. Eieren følte at det var noen der, og ville gjerne ha dem vekk. Hun og jeg gikk inn i stuen, og jeg satte meg ned for å meditere og få kontakt med eventuelle ånder i huset. Katten deres lå på sofaen og sov, og det skinte et mildt ettermiddagslys inn av de store vinduene. Etter kort stund fikk jeg kontakt med en kvinnelig ånd, og jeg så for mitt indre øye at hun sto i døråpningen bak meg og så på oss. Jeg snudde meg mot døråpningen for å kommunisere med henne. Senere, etter sesjonen, fortalte eieren meg forbløffet at katten hadde gjort nøyaktig samme bevegelse som meg, i akkurat samme sekund. Den hadde åpnet øynene, snudd seg, og sittet og stirret på døråpningen helt til jeg var ferdig med det ordløse energiarbeidet.
Mange forteller lignende historier om sine kjæledyr. I noen perioder har jeg hatt healing-klienter hjemme hos meg. Katten min, Coco Chanel, ville alltid være med. Hun satte seg ved siden av dem, eller hvis de syntes det var greit, la seg oppå dem når de lå på benken. Hun merker med én gang når jeg går inn i meditativ tilstand. Noen ganger lurer jeg på om hun tenker: "Å, endelig, nå er hun koblet på igjen." Det kan virke som om dyrene alltid er på den frekvensen, mens vi, eller jeg (jeg får snakke for meg selv:), går inn og ut av den.
For en del år siden var jeg samboer og kjæreste med en som er klarsynt og også jobber som healer. Vi pleide å samarbeide om å rense området der vi bodde for eventuelle tunge energier. Både huset vårt, men også hele nærområdet. Mens vi jobbet fikk vi ofte inn den samme informasjonen. En kveld da vi hadde lagt oss og jeg var halvveis inne i drømmeland dukket det plutselig opp et ansikt ved siden av mitt. Jeg skvatt, og ropte til kjæresten min at det var en mann her, en smilende mann, omkring midten av 30-årene. Jeg husker ennå hvordan han så ut. Vi satte oss begge opp for å se om vi kunne hjelpe denne mannen videre, og om ikke annet, få ham ut av sengen og huset vårt. Vi fikk kontakt med ham og fikk forståelsen av hvorfor han var blitt hengende igjen i vår verden. Etter at vi hadde visualisert en lysende, guddommelig søyle og mannen etter litt nøling hadde funnet veien "hjem", ble vi enige om at vi skulle la lys-søylen stå litt til, i tilfelle det var flere sjeler som ønsket å reise videre.
Jeg glemmer det aldri, en hvit hest kom galopperende mot meg, kastet med hodet så manen fløy, og løp rett inn i lyset.
Man kan jo lure på hvorfor uskyldige dyr ikke skulle gå rett inn i lyset med en gang de dør. Jeg tenker det kan være ulike grunner til det. I dette tilfellet rakk jeg bare å kjenne den lette gleden da den løp inn i lyset.
En dame som kom til meg for en reading, lurte på om det var noen på den andre siden som ville si henne noe. En søster kom gjennom, og en av hennes guider. Det ble viktige møter, med gode beskjeder. Så kom noe jeg først trodde var en sky. En lys og lett og leken sky -- som viste meg at den hadde vært en hund. Den ville si til damen, sin tidligere eier, at den hadde det så fint nå og at den skulle ønske at den kunne fortsette å gjøre henne glad. Den hadde også en konkret beskjed om et bestemt tema, som den sa hun ikke trengte å bekymre seg for. Damen bekreftet at hun hadde hatt mange bekymringer rundt akkurat dette temaet. Hun følte seg løftet og rørt over at hunden hadde kommet for å berolige henne omkring dette.
Jeg er veldig takknemlig for alle dyr jeg har fått lov å møte, både in spirit og i pels. Vi er heldige som får lov å leve livene våre sammen med dyrene 💚 De har mye å lære oss.