"Vi var millioner av sjeler som hadde lyst til å komme hit akkurat nå", sier hun. "Det tenker jeg på når jeg har en dårlig dag. At det var SÅ mange som hadde lyst til å være på jorda i denne brytningstida. Og så ble det MEG!"
Stemmen hennes er lys og klar. Jeg ser ut av vinduet på den iskalde januarhimmelen. Frosten på trærne lyser som krystaller i sola.
"Jeg har jo trukket vinnerloddet!"
Entusiasmen hennes er til å ta og føle på.
Og det smitter. Ikke dét at jeg var i dårlig humør. Neida. Men jeg var heller ikke akkurat storfornøyd. Helen sin holdning til livet er smittsom. Å tenke seg til at vi hadde sånn lyst til å være her at vi sto i kø? For å oppleve denne turbulente, men tross alt, spennende tiden på jorden! Tanken er ikke ny for meg, men denne kalde januardagen trengte jeg å bli minnet om det. Og aller helst av en entusiastisk sjel som Helen!
Samtalen fortsetter over til andre ting, før vi avslutter og legger på.
For en deilig vitamininnsprøytning. Å bli minnet på hvor dyrebart dette livet er. Dette øyeblikket. Det kommer aldri igjen. Vi har trukket vinnerloddet. Vi er her, nå. En stor takk til Helen Roaldsnes for hyggelig samtale i dag :-)